Forglem-meg-ei -- om det, som ikke kan glemmes... Basert pa en sann historie - Magdalena Kałwak

Begynnelse

Hva i helvete er det? Den jenta er kanskje ?tte eller ni ?r gammel! Og han er en j?vla pedofil!

Og hva faen er det han sier til henne? "N?r mennesker elsker hverandre, s? gj?r de s?nn." Men faen, det gjelder vel ikke n?r HUN er ?tte ?r, og han er i tjue?rene!

Hun pr?ver ? ikke tenke p? det som skjer n?. Hun ser p? det halv?pne balkongvinduet og gardinen som beveger seg i vinden. Det er varmt. Solen titter inn i rommet, men den vil ikke fortelle noen om det som nettopp har skjedd her.

N?r det er over, ber han henne g? p? badet og vaske seg. Blodet renner i tynne striper nedover de sm? l?rene hennes. Hele badekaret er s?lt til. Det er hennes blod. Fra i dag av - hennes arv og forbannelse for resten av livet.

Det var i dag barndommen hennes tok slutt. Det vakre ansiktet hennes er forvridd av smerte. ?ynene hennes bl? som forglemmegei er tomme og livredde n?. Hun skriker ikke. Hun gr?ter ikke. Ikke n?. Det vil komme senere...

Men jeg gr?ter n?r jeg ser p? denne jenta. Jeg er rasende, og jeg skulle gjerne f?tt tak i den j?velen og kuttet pikken hans opp med et barberblad, og deretter str?dd salt p? s?rene. La den j?velen lide!

Han tar henne ut av badekaret og holder henne tett inntil seg, mens han sier at dette er deres hemmelighet. Og han lover at n? skal hun f? synge i barnebandet hans. Hun har jo alltid dr?mt om det.

Dra til helvete, din j?vla pedofil! - tenker jeg.

Hun f?r et glimt av speilbildet sitt. N? er ?ynene hennes fulle av t?rer. De drypper, én etter én, ned p? det blodige gulvet. Og ansiktet hennes er fortsatt forvridd i en ufattelig smerte. Og stillheten...

Men vent!

Et ?yeblikk!

Den jenta minner meg om noen...

Den jenta...

Den jenta, det er MEG.

Flashback.

F?rste m?te (tidlig p? 1980-tallet, ?yelegeklinikken i Katowice, Polen)

- Mamma, mamma! Sykepleieren sier at jeg lyver, at jeg ikke kan se! Men jeg kan virkelig ikke se! Si det til henne!

Jeg g?r tilbake sammen med mamma som er l?rer til sykepleierens kontor der ?yeunders?kelsen blir gjort. Der fortsetter de og sjekker det h?yre ?yet mitt igjen. Jeg kan ikke se noe som helst av det som st?r p? tavla som henger p? veggen. Sykepleieren tar den ned og n?rmer seg sakte med sm? skritt mens hun sp?r:

- Ser du n? hva som st?r der oppe?

- Nei, jeg ser ikke noe - svarer jeg ?rlig. Hun tar et skritt n?rmere.

- Og n??

- Ingenting. Ett skritt til.

- Men n? kan du helt sikkert se noe?! - sp?r hun irritert.

- Nei, jeg kan ikke se noe! - n? blir ogs? jeg mer og mer irritert.

- Madzia! Fortell sykepleieren hva du ser der oppe! - mamma presser p?.

- Jeg ser ingenting!

Sykepleieren er allerede p? en h?ndsbredde fra meg og sier:

- N? m? du se noe!

- Jeg anstrenger meg hardt og ser til slutt tallet 4.

- Og under det? - sp?r hun igjen.

- Jeg ser ikke noe mer... - svarer jeg stille.

Det viste seg at jeg har pluss (+7,5) dioptrier p? h?yre ?ye, og at jeg faktisk burde ha hatt skjeling. I tillegg til langsynthet, skr? astigmatisme og nedsatt syn. Mitt venstre ?ye fungerer perfekt - i hvert fall frem til jeg fyller 30. :). For da "bestemte ?yet seg" for ? g? ned til minus (-1,5), og n? er jeg som et batteri. Pluss og minus.

Sykepleieren henviser oss til datidens beste ?yelegeklinikk i Francuska-gaten i Katowice. Etter flere timers venting, f?r vi legetime hos den ber?mte professor Gierek. Men jeg kjedet meg ikke for mye. Det var nemlig da jeg m?tte denne mannen.

Han sitter i stolen ved siden av meg. En ung mann med langt h?r og et karakteristisk arr i ansiktet. Arret minnet meg om det pappa har i nakken.

P? fanget hans sitter ei lita jente med briller. Hun er p? samme alder som meg. Hun heter Anna.

Mens vi snakket sammen, fortalte han at Anna spiller i barnebandet hans. Og da han nevnte musikk, sang og dans, glemte jeg alt annet, inkludert ?yeunders?kelsen.

Alt jeg dr?mmer om er jo ? synge! Og mannen fra sykehuset inviterte meg til opptakspr?ve! Jeg tenker bare p? ? overtale moren min, for hun vil ikke at jeg skal synge. Men jeg vil det s? inderlig. Jeg f?ler det i hjertet mitt. Pappa forst?r meg, for han er musiker selv. Det er synd at han ikke bor hos oss lenger.

Denne mannen fortalte at han var manageren til Krzysztof Krawczyk*, og at de reiser mye, opptrer p? ulike scener og oppn?r store suksesser.

Og det vil jeg ogs?. Mer enn noe annet...

*Krzysztof Krawczyk (1946 - 2021) - polsk vocalist, gitarist og komponist.

Noen m?neder f?r seksuell overgrep (Sosnowiec/Katowice)

- Hva er dette? - sp?r jeg denne mannen og ser undrende p? kalkulatoren i det svarte, skinnkledde etuiet, som i hj?rnet har noen merkelige sm? firkanter.

- Det er en kalkulator med solcellebatterier. N?r solstr?lene treffer dem, lades batteriene opp, og kalkulatoren fungerer. Og her har du ogs? en magisk sjokolade med bobler - legger han til.

- Men jeg liker ikke s?tsaker. Jeg liker l?k best. Aller best! - jeg smiler ved tanken p? l?k.

- Denne sjokoladen vil du definitivt like. Jeg kj?pte den i Pewex*, spesielt til deg. Bare pr?v den! - han oppmuntrer meg med vennlig stemme.

Motvillig pakker jeg opp den enorme emballasjen og tar en bit. Sjokoladen er veldig myk og smelter i munnen. Jeg har aldri smakt noe lignende f?r. I kommunismens tid, som jeg lever i, er det sv?rt vanskelig ? f? tak i god mat og delikatesser, som for eksempel ekte sjokolade. Men denne sjokoladen, med kua p? pakken, smaker utrolig godt. Og den er fra Pewex. Spesielt til meg. Nam.

Denne mannen tar vare p? meg. Han kj?per gaver til meg og er s? snill. Og han er 13 ?r eldre enn meg. Akkurat som pappa er eldre enn mamma. Jeg forst?r fortsatt ikke hvorfor foreldrene mine skilte seg. N? bor jeg sammen med mamma og min eldre halvs?ster, men jeg savner pappa.

Jeg l?per ut fra skolen og ser denne mannen. Han st?r og venter p? meg, og han holder noe i hendene. Jeg l?per bort til ham og sp?r nysgjerrig hva det er. Nok en gave til meg. En plakat av Krzysztof Krawczyk med autograf! ?h! Til meg! Jeg hopper av glede!

I ?yekroken legger jeg merke til en l?rer som ser p? oss, men hun gj?r ingenting.

Ingen reagerer.

Og ingen hjelper meg...

Men noen kunne ha reddet meg...

Kanskje du??

*Internt eksportselskap "Pewex" - polsk statseid virksomhet etablert i 1972 basert i Warszawa, ledende nettverk butikker og valutakiosker i PRL (Den Polske Folkerepublikken - historisk polsk stat som eksisterte i ?rene 1944-1989).

M?te etter mange ?r (slutten av 90-tallet, nattbuss, Sosnowiec)

Herregud! Den gamle fyren, det er han! Faen ta meg! Hva skal jeg gj?re n?? Jeg m? stikke av! Jeg m? stoppe denne bussen! Men hvordan? Jeg kan ikke r?re meg!

Jeg kommer til ? spy, tisse p? meg av frykt og s? besvime!

Hva skal jeg gj?re? Hvor skal jeg gjemme meg? Gud, hjelp meg! Jeg er s? varm og kald p? samme tid. Og svetten renner nedover ryggen! Hjertet mitt sl?r som en galning!

Faen i helvete! Hva om han kjenner meg igjen? Heldigvis er jeg ikke s? ung lenger, ikke som den jenta han er sammen med. Hvor gammel kan hun v?re? 13? Fy faen!

Jeg M? stikke av! N?! Stopp den j?vla bussen!!!! - roper jeg i hodet mitt.

Herregud! Endelig, min stopp!

Beina, kom igjen, beveg dere for faen!!!

O! S?nn, ja!

Ett skritt frem! Og ett til.

Kom igjen, kom igjen! Faen, nei!

F?rste, andre, tredje trinn. Kom deg ut av denne dritten! N?!

Og der er fortauet!

Ikke snu deg! Han m? ikke se deg!

H?rer du det?

Bussen kj?rer bort.

Det g?r bra n?!

Uff.

Helvete, bena mine skjelver. Heldigvis er det s? m?rkt ute.

?, faen! Jeg kommer til ? kaste opp!

Flashback (Ustroń, Sanatorium, 2008)

Send til: Psykologen

Hei! I dag klarte jeg ? minne meg p? alt. Jeg er glad, men samtidig skremt over at dette er mitt liv. Hilsen, Magdalena.

Sms fra: Psykologen

Gratulerer, Magdalena! Jeg er ogs? glad, men v?r s? snill ? kontakte vaktpsykologen p? sanatoriet. Det er viktig at du ikke er alene med dette n?.

Med vennlig hilsen.

- Hvis du trenger hjelp, s? har jeg nattevakt p? sanatoriet i dag. Dette er en t?ff tid for deg akkurat n?. Mange pasienter har ikke klart ? h?ndtere slike minner alene. Ring meg hvis du trenger noe - sier terapeuten bekymret.

- Takk, men jeg klarer det selv. N?, som jeg vet hva som har skjedd med meg, hva verre kan vel skje? Og jeg skal definitivt ikke gi pedofilen den tilfredsstillelsen. Jeg skal leve! Jeg skal ikke skade meg selv. Jeg lover - svarer jeg.

Jeg g?r tilbake til rommet mitt, og underveis lurer jeg p? om jeg virkelig klarer dette selv?

Jeg kan ikke tro det. Er det virkelig meg dette har skjedd med??? Og hvorfor akkurat meg? Faen, det er helt uvirkelig!

Jeg legger meg i sengen og ringer til mannen min, som jeg var sammen med p? den tiden. Han tar ikke telefonen p? lenge, og n?r han endelig svarer, er han tydelig full og holder fest hjemme hos oss. Jeg mistet lyst til ? snakke med ham. Jeg setter p? Lipali* og lytter til teksten i sangen "Upadam"/"Jeg faller":

Barwy dnia - ja w nich tonę

Myśli wirują po głowie

Chcę się swobodnie unosić

Zrzucam te betonowe buty.

I wiem, że mogę

Wiem, że mogę

Choć mam pod skórą jakby strach

Lecz mimo tego wiem, że mogę

Zanurzyć się w bezmiarze dnia.

(...)".[1]

- - - - - - - - - -

"Jeg faller, faller fortsatt

Og jeg synker lenge ned

Jeg svelger t?rene og sovner. I natt dr?mmer jeg om marerittet fra barndommen min...

*polsk bandet Lipali ble grunnlagt i 2000 basert p? soloprosjektet til Tomek "Lipa" Lipnicki, et ?r etter oppl?sningen av den legendariske gruppen Illusion.

"Hva gj?r du for deg selv?" (Nevrologisk behandling med Tramadol, det f?rste ti?ret av 2000 - tallet, Gliwice)

- Doktor, dette er en helt annen hodepine enn migrene. Jeg legger meg med den, og jeg v?kner med den. Jeg har s? mye smerte i bakhodet mitt. Jeg kan ikke vri p? nakken, for smerten er enorm. Hele skuldrene, nakken og bakhodet er stive. ?ynene mine gj?r ogs? vondt. Ingen smertestillende hjelper lenger.

- Jeg forst?r. (...) Men hva gj?r du for deg selv? - sp?r den kjekke nevrologen.

- Hva gj?r jeg for meg selv? - gjentar jeg uten ? tenke.

- Ja, hva gj?r du for deg selv? - sp?r han med et smil.

- Vel... Jeg tar vare p? huset og mannen min. Jeg handler. Jeg stryker kl?r - ramser jeg opp.

- Men det er ikke for deg selv. Jeg vil vite hva du gj?r for din egen glede? - sp?r han p? nytt.

- Jeg... jeg... Jeg vet ikke... - sier jeg stille.

- Er det noe du kunne tenke deg ? gj?re? - sp?r han videre.

- Hmmm... Jeg har alltid hatt lyst til ? r?yke pipe. Jeg kan ikke r?yke sigaretter, for jeg har astma. Men pipen har alltid fascinert meg - sier jeg dr?mmende.

- Hvorfor gj?r du det ikke? - sp?r han nysgjerrig.

- Mannen min sier at jeg ikke kan fordi jeg er syk - svarer jeg sannferdig.

- V?r s? snill ? kj?pe deg den pipa. Begynn endelig ? tenke p? deg selv, og ikke p? andre. For det er der smertene kommer fra. Du har glemt deg selv. Og pipen er en veldig god idé. Man kan sette p? musikk eller lese og r?yke - smiler han til meg.

- Ja, det skal jeg gj?re, doktor - sier jeg uten overbevisning.

Jeg oppsummerte bes?ket hos nevrologen for mannen min, og fikk til svar "For en j?vla lege!!!! Du har ikke lov til ? r?yke! Fordi du har astmaanfall!". Da var det noe inni meg som slo klikkene og gjorde oppr?r. Igjen. Akkurat som da han sa at jeg var for dum til ? ta lappen (jeg har forresten allerede hatt det i 24 ?r) og da han forb?d meg ? klippe h?ret. S? jeg tenkte at jeg skulle kj?pe meg en pipe og bli kaptein p? mitt eget skip. Men s? gikk jeg tom for mot. Siden bursdagen min n?rmet seg, spurte vennene mine hva jeg ?nsket meg i gave. "Jeg vil gjerne ha en pipe. Dere vet, en s?nn til ? r?yke med. Fordi jeg er for redd til ? kj?pe en selv... Men jeg ville blitt s? glad!".

Jeg fikk den!!!! S? glad jeg ble! Jeg fyrte den opp for f?rste gang p? bursdagen min, og til tross for at mannen min rynket p? nesa, var jeg lykkelig som et barn. Og jeg f?lte i mitt hjerte at det var p? tide ? forandre noe. At jeg hadde f?tt nok av ? v?re en marionett. Ikke mer manipulasjon, l?gn og bedrag fra de som stod meg n?rmest p? den tiden. Nok med ? gi, uten ? f? noe tilbake.

Heldigvis klarte jeg ? bryte ut av dette ekteskapet. Og min vei mot helbredelse begynte. Ironisk nok, med nye sykdommer som dukket opp da jeg fant fred, st?tte og betingelsesl?s kj?rlighet i mitt nye forhold. Jeg inns? at jeg frem til da ikke hadde lyttet til meg selv og hadde gitt alt av meg selv til feil mennesker.

Fotografiet er tatt av Beata Lewicka fra Fabryka Kadru. Modell: meg. 2012. Dąbrowa Górnicza, Polen.

Hvit skj?rt, svarte stay - ups og en onanist (tidlig h?st 2012, Sosnowiec)

- Hva i helvete gj?r du her?!? KOM DEG VEKK, ellers ringer jeg politiet!!! - skriker jeg til den unge gutten, og pr?ver ? holde latteren tilbake. Utseendet hans skremmer og morer meg p? samme tid.

- H?rer du ikke?! KOM DEG UT HERFRA!!!! - gjentar jeg, mens jeg stirrer p? dette "misfosteret" i et hvitt skj?rt, trukket opp, avsl?rende svarte stay - ups under. For en ironi! Jeg har jo selv p? meg stay - ups, h?ye h?ler og en kjole!

- Vent litt! Bare la meg bli ferdig! - peser ekshibisjonisten.

- Faen ta meg!!!! - roper jeg igjen, idet jeg l?fter telefonen til ?ret og l?per mot heisen for ? slippe unna.

Heldigvis st?r begge heisene i f?rste etasje. Jeg skynder meg inn i den n?rmeste og trekker d?rene raskt igjen med fingrene. Jeg trykker p? den utslitte knappen for 10. etasje, og heisen begynner straks ? bevege seg oppover.

- Faen!!! Hva i all verden var det der? En s?nn galning har jeg aldri sett f?r! Gjennom hele livet har jeg m?tt utallige perverse typer som har trakassert meg, forfulgt meg og blottet seg. Men ? dukke opp i skj?rt og stay - ups?! - jeg ler for meg selv.

Jeg g?r av i etasjen min, ?pner portd?ren og l?per nesten over hele korridoren til leiligheten min. Bare fortere, fortere. Plutselig har jeg blitt helt edru.

Uff da! N? er jeg trygg! - tenker jeg mens jeg l?ser d?ra bak meg. Kroppen min begynner ? skjelve. Jeg setter meg p? gulvet, i m?rket. Jeg t?r ikke sl? p? lyset i frykt for at den gale mannen skal se hvor jeg bor. Det er tross alt midt p? natta, og de fleste naboene sover allerede.

Til slutt sl?r jeg lyset kun p? badet. Hjertet banker fortsatt som besatt. Situasjonen i dag minner meg om hvor mange slike perverse typer jeg har m?tt opp gjennom ?rene. Fra barneskolen frem til n?. Det har v?rt minst ti av dem. Og da tenker jeg bare p? ekshibisjonister. En av dem fulgte etter meg fra universitetet i Katowice og gikk av p? samme busstopp som meg. Da jeg skj?nte at noe var galt, gikk jeg ikke hjem, men tok en annen retning. Jeg trodde jeg hadde kvittet meg med ham, men plutselig, i sidesynet, s? jeg ham st? i den ?pne d?ren til en gammel leieg?rd og onanere. Eller han som stakk pikken sin gjennom gjerdet p? idrettsbanen da jeg gikk tur med hunden min og hadde tatt med b?ker for ? lese til eksamen i Stawiki - parken i Sosnowiec.

Kj?re navn - en ny begynnelse (Polen/Norge, 2012)

- Du, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal kalle ham? Han heter jo det samme som pedofilen het! - sier jeg til venninnen min og tar en ny slurk av favorittkaffen min med gr?nn te.

- Det er s? vanskelig ? overbevise meg selv om at han ikke er DEN MANNEN. Men jeg er redd for at jeg aldri skal klare ? komme meg over det - fortsetter jeg.

Da jeg reiste til Norge for f?rste gang, bar jeg fortsatt p? disse bekymringene. Hvordan kunne jeg elske et navn jeg hadde l?rt meg ? hate? Hvordan kunne jeg forvandle denne avskyen, denne kvalmen og de blodige minnene til noe godt? Hvordan kunne jeg overvinne all den smerten, sorgen og sinnet? Og hvordan blir jeg kvitt den bitre smaken i munnen n?r jeg uttaler dette navnet?

Min n?v?rende ektemann viste seg ? v?re en vidunderlig, kj?rlig og forst?elsesfull mann som st?ttet meg. Det var takket v?re ham - og v?r oppriktige kj?rlighet - at jeg klarte det. Han fikk meg til ? glemme alt det vonde jeg hadde forbundet med dette navnet.

N? er det det vakreste navnet jeg kan si. Det jeg sovner med, og det jeg fl?rter med. Med respekt, omsorg, takknemlighet og beundring.

Pawełek

Pawcio

Min elskede ...

Dette navnet kommer til ? f?lge meg resten av livet. Som det mest fantastiske og det som st?r mitt hjerte n?rmest.

Dette navnet definerer meg ikke lenger som et voldtektsoffer fra barndommen. N? definerer det meg som en kj?rlig kone, en fantastisk kvinne og en lidenskapelig elskerinne.

Fotografi: Fabryka Kadru. Modeller: oss. Norge, 2014.

"Livet som ikke var"

Bildet av Karolina Kacprzak/Karo Illustrasjoner.